Kan en skilt gifte seg igjen?
Guds ord har en klar målestokk for dette spørsmålet i Luk. 16,18: ”Hver den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, driver hor. Og den som gifte seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, driver hor.”
Ekteskapet er bindende for livet. Selv om noen inngår ekteskap i tankeløshet, og etter kort tid finner ut at ektefellen ikke passer for ham eller henne og skiller seg, har Guds ord ingen åpning for at dette er rett.
Gud gav Adam en medhjelp og sa: ”Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru (entall), … og de to skal være ett kjød.” Mark. 10, 7ff.
Skilsmisse ble tillatt under Moseloven på grunn av deres harde hjerter. Men slik var det ikke i begynnelsen. Mat. 19,8. Ekteskapet er et vedvarende forhold og kan ikke oppløses uten ved døden. Dette ble fastsatt av den høyeste kjente autoritet, Jesus Kristus.
Fariseerne spurte Jesus: Har en mann lov å skille seg fra sin hustru av hvilken som helst grunn? Mat. 19, 3. Da svarte han: "Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen skapte dem til mann og kvinne og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød. Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille." V. 4-6.
I v. 7 sier de til Jesus: Hvorfor har da Moses bestemt at en skulle gi hustruen skilsmissebrev og skille seg fra henne? Da svarte Jesus: ”Fordi dere har et hårdt hjerte, tillot Moses at dere skiller dere fra deres hustruer. Men fra begynnelsen var det ikke slik.” Jesus henviser dem til Adamspakten: Ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt.
Mange snubler i v. 9 der Jesus sier: ”Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han driver hor.” Legg merke til at det står: av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen. Noen mener at det er tillatt for en slik person å gifte seg igjen, men la oss stanse og se hva Jesus lærer her.
Hvis en mann skiller seg fra sin hustru uten for hors skyld, da begår han synd. For da forårsaker han at hun gifter seg igjen og driver hor. Derfor er han ved loven bundet så lenge hun lever, bundet ved Guds ords opprinnelige målestokk.
Under Mose lov gikk ektepaktens hellighet tapt, for deres hårde hjerters skyld. Men under nådens lov ble den igjen opprettet til det den var før synden hadde gjort hjertet hårdt.
I Mat. 5, 31f leser vi: ”Det er sagt: Den som skiller seg fra sin hustru, skal gi henne skilsmissebrev. Men jeg sier dere: Hver den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, er årsak til at hun driver hor. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, driver hor.”
Dette avgjør klart spørsmålet om skilsmisse og gjengifte, så lenge den første ektefellen lever. For hors skyld kan de skilles, men ikke gifte seg igjen.
Den Hellige Ånd gir oss i Rom. 7, 2f en meget betydningsfull og grei forklaring til dette emne, fordi den ble gitt til menighetens veiledning. Ånden (ved Paulus) sier her: ”For den gifte kvinne er ved loven bundet til sin mann så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. Derfor skal hun kalles en horkvinne dersom hun, mens mannen ennå lever, blir en annen manns hustru. Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, og er ingen horkvinne om hun gifter seg med en annen mann.”
Og så leser vi i 1. Kor. 7, 10f: ”Til dem som er gift, har jeg dette bud, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. Men er hun skilt fra ham, skal hun enten fortsette å leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin hustru.”
Noen kan tenke at Herren ikke har sammenføyet dem hvis noe galt inntreffer og det blir slik at de ikke lever i harmoni. De sier at de ble ikke riktig forent og heller ikke virket sammenføyet i Herrens øyne. Men ekteskapets kontrakt og pakt foran en evangelisk prest, en byfogd eller en dommer, er inngått ved et troskapsløfte for Gud og ikke for mennesker, og derfor er den bindende til døden.
Ved å studere skriftstedene om hvordan det er med ekteskapet, finner vi at Guds ord angir én grunn til skilsmisse, og det er hor. Og det er ingen tillatelse til gjengifte så lenge den første ektefelle lever. Dersom Jesus hadde lært at den uskyldige person kunne gifte seg igjen, ville han ha lært det samme som ble tillatt ved Moses, for deres hårde hjerters skyld, og hans menighet ville ha vært oppfylt av det i dag.
Guds evige sannhet må ha fortrinn for våre meninger og følelser. For det er denne sannhet som bestemmer det kristne livets standard.
Hvis en person er skilt og gift igjen mens den første ektefelle lever, så lever han i hor og under Guds fordømmelse, fordi hans liv strider mot Guds ord. Det er bare en ting å gjøre, det er å vandre i Guds ords lys, slik som de gjorde på Esras tid da Israel var falt ut av nåden og siden kom tilbake og ble fornyet. Esra 10, 1-5.
Da Esra ble kjent med stillingen som den var, lå han på jorden og ba og gråt han for Guds åsyn. Da sa en av medarbeiderne: Vi har syndet – men ennå er det håp for Israel. ”La oss nå gjøre en pakt med vår Gud å skille oss med alle disse kvinner og deres barn, for dette råd er fra Herren. La oss gå fram etter loven… Vær frimodig og sett det i verk.” Og folket sverget på at de ville det.
Gud har ennå et rent folk, et folk som står for hele Herrens råd. Dersom vi dømte oss selv, ble vi ikke dømt, står det skrevet. Det er når vi vandret i lyset fra Guds ord og lære, at vi går fri dommen. Men hvorledes skal vi unnfly om vi ikke akter så stor en frelse?
Det er alvorlig å leve.
(Av en gammel traktat med ukjent forfatter.)
Martin Luther om Skilsmisse:
Hvis en skiller seg, skal en forbli ugift. En skal ikke lage en frihet når det gjelder ekteskapet som om det stod i vår makt å behandle det. (W.A. 32).
---
