Artikkel av forkynner Peder Mikkelsen, i LM., Danmark.
Oversatt av NDH.
Vi kristne er spesielt opptatt av kristenlivets frukter i dag. Folk må kunne se på våre liv at vi hører Gud til. Troen må sette spor.
Midt i dette kan du oppleve at du har et kaldt, dødt og vanhellig hjerte, og da er du et takknemlig offer for svepen som svinges over deg.
Du bøyer hodet i avmakt når du hører om kjennetegnene på en kristen. - Her strekker du ikke til. Fruktene er få og forkrøplet, og du har vanskeligheter med å være villig i ditt trege og motvillige hjerte.
Du har ikke noe høyere ønske enn å finne disse fruktene i livet ditt.
Men til mer du ser på disse fruktene og arbeider og er villig til å bli et glad og frimodig vitne for Jesus, jo mer umulig opplever du at du er.
Denne følelsen er dypt forvirrende, og du sitter igjen med en følelse av avmakt, fordi du slett ikke ser noen utvei.
Midt i dette er det et bibelvers som har fått lov å slå rot i mitt liv. Det er et ord jeg har tatt imot, og som har satt både frukten og helliggjørelsen i det rette perspektiv for meg.
Det er ordet i Salme 119, 32: "Dine buds vei vil jeg løpe. For du frir mitt hjerte fra angst." I den danske oversettelsen av 1948 står det (fornorsket): "Jeg vil løpe dine buds veier, for du har latt mitt hjerte ånde fritt."
Det var ordlyden i den gamle oversettelsen som bet seg fast i meg, og derfor tar jeg det frimodig fram her. Verset begynner med to ord som har klangen i seg av en stor kraft.
JEG VIL! Der er det ingen slinger i valsen, ingen antydning av at jeg burde ville - eller at jeg ville ønske at jeg ville! Nei, her er viljen uttrykt uten å vakle og uten at ordene svekker den.
Hva er det så han vil?
Løpe Guds buds veier.
Nå skal du ikke miste pusten. Men les videre i verset. For der ser du grunnen til at han er villig. Det står ikke at jeg vil fordi jeg har tatt meg sammen, eller at jeg vil fordi jeg burde eller fordi jeg blir formant til det.
Nei, villigheten kommer innenfra, og har en helt annen grunn: Jeg vil - fordi du har latt mitt hjerte ånde fritt.
Hva er det?
Jo, der hvor du glemmer alt det du skal og bør gjøre, og at du skal ta deg sammen - der kan evangeliet få lov til å forkynne friheten inn i ditt hjerte og ta bort alle kravene.
Du ser nå at ingen lov dømmer deg, og at ingen gjerning kan kvalifisere deg og ingen synd kan tilregnes deg.
Her i nåden har du ingen vond samvittighet, og ditt hjerte ånder fritt. Fra denne frihet i et liv sammen med Gud har kristenlivets frukter sitt utspring.
De springer ikke ut av kravene om hva du skal og bør.
Det er når du står i denne friheten du kan si av hjertet: Jeg vil løpe dine buds veier, for du har fått mitt hjerte til å ånde fritt.
Pust dypt inn og la dette budskapet synke inn i ditt sinn.
Når du lengter etter å bære mer frukt i ditt liv, skal du ikke ta deg sammen og forbedre deg, men fordype deg i det du eier - og synke ned i det eneste som kan gi deg liv, lyst og kraft i ditt hjerte - som ellers er kaldt og uvillig.
---
